Hopp til innhold

1 Om oss

Sigurds gate 20 er en funkisbygård beliggende på Tøyen, mellom Botanisk Hage, Tøyensenteret, Kampen og Gamlebyen. Det spesielle bygget har fire oppganger rundt en liten bakgård. Femti husstander og en frisør deler felles vaskeri og takterrasse. Bygården er et aksjeandelslag.

Rør og baderomsrehabilitering
I 2010 ble alle bad og rør i gården rehabilitert i tråd med våtromsnorm ved entreprenøren Brødrene Bastiansen og med prosjektleder fra USBL.

Beliggenheten
Beliggenheten er sentral med områder som sentrum, Grønland og Grünerløkka i gangavstand. Alle T-banelinjer, 60-bussen og 20-bussen passerer like i nærheten. I umiddelbar nærhet finner vi også Munch-museet, flotte parkarealer som Botanisk Have, treningsmuligheter på Tøyenbadet, trivelige kafeer og restauranter (bl.a. Postkontoret, Kampen Bistro, Grådi, Brutus og Det grønne kjøkken), bibliotek, butikker, apotek, bakeri og skole. Samtidig ligger bygget rolig til.

Her vises salgbrosjyren fra 1939:


Om arkitekturen

Arkitektenes subtile formspråk kan sees i vidusstørrelsen i front. Midtpartiet har en annen vindusstørrelse enn fløyene. Man ser det ikke før man blir gjort oppmerksom på det. Den lille forskjellen skaper mer liv i husfasaden og skaper en ro. På samme måte som et ansikt er litt forskjellige på høyre og venstre side. Det gjør ansiktet mer levende enn om det var symetrisk i alle detaljer.

Om arkitekten

Arkitekten bak Sigurdsgate 20 het Sverre Aasland. Han var blant annet med å tegne villaer som regnes blant de viktigste i den internasjonale funksjonalistiske stilen i Norge.

Sverre Aasland, fra 1980 Sverre Lasanda, født 31. juli 1899 i Oslo, død 1989, norsk arkitekt. Sverre Aaslands mor var Kaja Amalie Aasland, født Iversen, og far var muremester Ole Sofus Aasland. I 1920 tok han svenneprøve som murer etter 3 1/2 års læretid. Han gikk samtidig på tegneskole og hadde praksis hos arkitekt Einar Engelstad (1876-1958). I 1922 tok han realartium ved Hegdehaugen skole, samme år reiste han til Tyskland og startet studier ved Technische Hochschule i München. I 1926 avla han diplomeksamen som arkitekt og begynte i farens entreprenørvirksomhet, Ole Sofus Aasland & Sønner. I 1927 fikk Aasland håndverkerbrev som murer, året etter tegnet og oppførte han Tidemannsgate 46 i Oslo.

Aasland gikk ut av familiefirmaet i 1928 og startet eget arkitektkontor i samarbeid med Arne Korsmo.

Aasland var godt orientert innen samtidens arkitektur. Han hadde foretatt mange studieturer. I 1923 til Italia, i 1924-26 rundreiser i Tyskland, Østerrike og Tsjekkoslovakia. I perioden med Arne Korsmo besøkte han Stockholmsutstillingen i 1930 og Tyskland, Praha, Wien og Frankrike i 1931.

Arkitektkontoret Aasland og Korsmo eksisterte fra 1928 til 1935. Sammen tegnet Aasland og Korsmo over 40 hus i det tidligere Aker, nå Ullern, Vestre- og Nordre Aker bydel i Oslo. Flere områder på Frøen, Blindern, Vindern og Ullevål ble regulert og bebygget av Aasland og Korsmo. Mest kjent er reguleringen av Havna Allé ved Blindernveien stasjon i Oslo. Her oppførte de 12 villaer og mottok Houens diplom for Villa Dammann. I 1934 begynte Aasland arbeidet med Villa Riise på Hamar og sammen med Villa Dammann regnes dette for å være to av de viktigste villaene i den internasjonale funksjonalistiske stilen i Norge.

Aasland og Korsmos kanskje mest toneangivende verk er tre- og murvillaen Lille Frøensvei 16, fra 1929. Det er den mest publiserte villaen på 30-tallet, og den ble i forbausende stor utstrekning brukt i reklame og artikler som beskrev villaer på denne tiden. Villaen ble publisert på forsiden av arkitektenes bransjeblad, Byggekunst, og var forbilde for tusenvis av villaer på 1930-tallet. Her skapte Aasland og Korsmo den norske funksjonalismen.

Aasland og Korsmo fikk også Houens diplom for en Silo i Kristiansand i 1936.

Etter at arkitektkontoret gikk i oppløsning etablerte Aasland eget kontor. Han samarbeidet med flere arkitekter frem mot 1940, blant annet Erling Viksjø og Ulf Nyquist. Aaslands mest kjente verk fra denne perioden er Krusesgate 7b , fra 1937, en funksjonalistisk fleremannsbolig

Etter krigen samarbeider Aasland med arkitekt og professor ved NTNU Karl Grevestad. De oppførte blant annet Oslo yrkesskolen på Sogn (1958-63). I 1963 flyttet Aasland til sin datter i Sveits og skiftet navn til Lasanda. Han deltok i flere debatter om Oslos utvikling etter dette og helt frem til han døde i 1989.

Kilde:

Store norske leksikon, snl.no, Eirik T. Bøe, 2009-12-11, http://www.snl.no/Sverre_Aasland
Rettighet (lisens):  HYPERLINK "http://www.snl.no/.hjelp/fri_lisens" fri

Sigurdsgate før Sigurdsgate 20

Se HER for lenke til bilde av Sigurds gate der Sigurds gate 20 står nå før bygget ble oppført. Bildetekst: Sigurds gate forbi krysset mot Kolstadgata og opp mot Kjølberggata. Plankegjerder langs fortau. Gatemiljø. Kampenhøyden i bakgrunnen. Eier av bildet: Oslo Byarkiv.

Legg igjen en kommentar